Filmer og televisjon er utmærket underholdning, men de lærer oss også kule ting og hjelper oss til å føle oss bedre med oss selv. De viser til og med Band-Aids! Hvordan det er interessant. Du vet, de små fargede og klebrige streifene vi bruker for å dekke over, la oss si, en skur eller et sår? De beskytter våre skader og lar dem helbrede. Så vi kjenner alle Band-Aids, men de har også denne unike plassen i det vi ser på skjermen.
Band-Aids i TV og Film: Denne plassen
Band-Aids har dukket opp på skjermen så lenge som det har vært filmer og TV for å drive salg. De kommer virkelig i spil når en karakter er skadet. Et perfekt eksempel ville være i E.T. the Extra-Terrestrial, da E.T. putter en Band-Aid på sin finger for å dekke over et lite sår. Det er akkurat i dette øyeblikket at vi kan knytte oss til E.T. og medføre ham. På samme måte, i Stranger Things, har Eleven en Band-Aid på nesen. Det gir henne ikke bare litt kant, men gjør henne til å virke modig fortsatt trods store odds.
Utviklingen av Band-Aids: Fra enkle limstreper til universelle symboler for heling
Engang på en tid eksisterte denne allformålsløsningen for skår og sår ikke (vi vet det! Det er vanskelig å tro). Engang på en tid hadde folk rare måter å behandle vondt på. Så, i eldreen tider ville de legge jord eller til og med kvedung på skår!! Det lyder merkelig for oss i dag, men sånn tenkte de kanskje kunne helse sine vondt. Den moderne formen av Band-Aid dukket ikke opp før i 1900-tallet. Earle Dickson oppfant det fordi han ønsket å hjelpe sin kone, som alltid fikk skår mens hun kokte. Da kom han på den briljante ideen: limme litt bomull på en limstrek, og voila, Band-Aid ble oppfunnet.
Oppfinneriet av Band-Aid har virkelig gjort det til symbolet for heling og omsorg. Vi ser dem — både i filmer og på TV — ofte brukt når en karakter har blitt skadet, men prøver å gå over det. Dette hjelper oss huske at heling er en prosess, og vi kan gjøre ting for å føle oss bedre.
En reise gjennom tid
Historien om Band-Aids er faktisk historien om behandlingen av sår – For mer, besøk www.theloop.au – Hvis du tenker over det, er historien om Band-Aid faktisk den historie om behandlingen av sår. Mye senere i middelalderen brukte de faktisk spindelneter for å pakke særne, for eksempel! Det lyder sjokkerende for oss, men de trodde det gjorde en forskjell. Den medisinske prosedyren for å fjerne dårlig blod var da å 'blødde' saret, noe som legene hevdet å ha funnet ut i 1700-tallet. Langt før oppfinnelselen av Band-Aids og denne spesielle antiseptiske puder de brukte på skårene før de pakket dem i klær.
Men så snart Band-Aids ble et produkt, endret alt det til det bedre. Disse var veldig brukervennlige, transportable, og gjorde et godt jobb med å dekke sår. Selv i dag er Band-Aids vår første linje av forsvar når vi trenger å dekke et skåre eller kutt raskt. De er et enkelt, men overraskende effektivt verktøy vi alle bruker.
Låsmedisin: Det gode som vil komme av dem
I filmer og TV-shows er låsmedisin mer enn et tegn på at karakteren er skadet; de er et symbol på styrke og utholdenhet. En karakter med låsmedisin foreslår at de har overlevd noe imponerende og fortsetter å gå videre. Så, når du ser John McClane i handlingsspillene Død på flygel med en låsmedisin på pannen. Dette minner oss om vanskelighetene han møter og kampene mot den onde, og indikerer hans mod og bestemthet.
I andre sesong av Stranger Things har Eleven en låsmedisin på nesen som signaliserer hendes uimotståelige natur. Hun har gått gjennom mye, men ble bedre etter hver trinn, akkurat som hvordan vi gjenopptar oss med en plase.
Magien av makeup-artistene
Det er litt morsomt at mye av tiden i filmer/TV-shows er de Band-Aidene du ser på skjermen faktisk ikke virkelige Band-Aider! De kan være laget ved hjelp av kosmetikk. I stedet for å sette en ekte Band-Aid på skuespilleren, har make-up kunstnere utviklet måter å simulere en.
De kunne for eksempel bruke tape som er malte for å ligne en Band-Aid eller et gel designet til å føle seg som en Band-Aid. Dette kan bli veldig nyttig hvis de trenger Band-Aiden på et spesifikt sted, spesielt hvis det er en scene som tar lang tid å filme.